Andelslandbruk

Grunnprinsippet for andelslandbruk er at andelshaverne forplikter seg til å kjøpe avlingen for en hel sesong og betaler inn ved starten av året, men betalingen kan deles opp. Andelshavere og bonden deler på den måten risikoen i avlingsvariasjon. Bonden får solgt avlingen før sesongen starter og har dermed bedre likviditet, og står sikrere økonomisk hvis avlingen blir dårligere enn forventet.  

I mange andelslandbruk inngår det en plikt for andelshavere om å delta på dugnad på gården. Hvor mye dugnadsplikt det er varierer. Det å bruke andelshavere på dugnad kan lette arbeidsbyrden, men kan også oppleves som risikabelt, fordi disse som regel er uerfarne og gjør feil som må rettes i ettertid.  

På noen andelslandbruk høster andelshaverne grønnsakene sine selv, på andre er det dyrkeren som tar ansvar for høsting, pakking/eller og levering. Både det som høstes og leveres i kasser er basert på hva som er modent og høsteklart. De aller fleste andelslandbruk tilbyr andelshaverne mange forskjellige typer grønnsaker, for å kunne dekke grønsaksbehovet for en husholdning i en vekstsesong.

Kommunikasjon med andelshavere foregår gjerne via epost, Facebook e.l., eller gjennom direkte kontakt ved deltagelse på dugnad, årsmøte og ved høsting/henting av grønnsaker. Mange andelslandbruk organiserer sosiale sammenkomster, for eksempel fellesmåltider på dugnader eller høstfester.

I tillegg til å være sosialt gir det også gode muligheter for kommunikasjon og kunnskapsformidling, for eksempel om hvordan grønnsaker kan tilberedes, og man kan få tilbakemeldinger på hva slags grønnsaker som er populære og ikke. På den annen side kan noen også oppleve at det blir mye formidling både til og fra andelshavere, noe som kan være tidkrevende for bonden.  

Det er viktig å skape forståelse for arbeidet med grønnsaksdyrking, slik at andelshaverne lærer mer om produksjon av mat og vil støtte driften videre med å være kunder i flere år. 

 

Det finnes et eget nettverk for andelsgårder, “andelslandbruk i Norge” koordinert av Økologisk Norge. Målet er å skape en møteplass for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling, samt gi forbrukerne mulighet til å finne et andelslandbruk i nærheten av der de bor. 

Bestilling

Forhåndsbestilling av andel for et år om gangen

Fordeler: Redusert risiko for økonomisk tap, og garanti for å få solgt alt som blir høstet.

Ulemper: Mangel på valgfrihet passer ikke for alle forbrukere  

Betaling

Betaling i forkant, for eksempel faktura delt i to innbetalinger før april hvert år.

Fordeler: Forhåndsbetaling er en fordel for bonden, særlig dersom hele beløpet betales inn tidlig på året, i en periode der det ofte er mye utgifter.

Ulemper: Tillit mellom forbruker og produsent må vedlikeholdes.  For enkelte forbrukere kan forhåndsbetaling for hele sesongen innebære en stor engangsutgift.  

Levering

• Høsting på gård
• Henting av ferdig høstet på gård
• Levering på hentested

Det er mulig å gi andelshavere valgmulighet og ulik pris avhengig av hentemetode.  

Fordeler: Lite arbeid for produsent hvis medlemmer høster selv  

Ulemper: Krevende for produsent hvis det skal leveres mange ulike steder. Med mange folk som kommer til gården må gårdsplassen være ryddig og bonden må ivareta HMS for besøkende. 

Markedsføring

Produsentene står selv ansvarlig for markedsføringen. Sosiale medier, løpesedler, få oppslag i avisen. Deltagelse på markeder, REKO o.l. kan være en måte å markedsføre seg på som andelslandbruk.  

Fordeler: Kontroll på informasjon og fortellingen om produksjonen: Andelshavere står ofte for mye av markedsføringen ved at de forteller andre om andelslandbruket.  Mindre tid brukt på markedsføring når man først har fått den medlemsmassen man trenger .

Ulemper: Kan oppleves tungvint å ha denne arbeidsbyrden alene. En del andelslandbruk opplever svingninger i interesse og mye utskiftinger av medlemmer.  

Andelshaverne  kommer en dag i året til Ulvik for å være med på en 5-timers dugnad. De får god tilknytning til produksjonen og forståelse for arbeidet som legges ned for at de skal få grønnsakskassene sine hver fjortende dag i Bergen.